Vestmarkformasjonen

Vestmarkformasjonen tar sitt navn etter Vestmarka, vest for Oslo. Vestmarkformasjonen består av de eldste bevarte lavaene i Osloriften og utgjør den nedre delen av Krokskoggruppen. Krokskoggruppen består av lavastrømmer og sedimentære bergarter fra sen-karbon og perm.

Larsen (1978) definerte Vestmarkformasjonen som bergartene fra og med Kolsåsbasaltleddet (B1) til og med rombeporfyr lava RP5. I mektighet består formasjonen hovedsakelig av lavastrømmer, men inkluderer også sedimentære bergarter mellom lavastrømmene. Vestmarkformasjonen er skilt fra Kjagliformasjonen, den andre formasjonen i Krokskoggruppen, pga. forskjeller utbredelse, tykkelse og type lavastrømmer i de to formasjonene. RP5, den siste lavastrømmen i Vestmarkformasjonen, er en tykklavastrøm som representerer en veldig aktiv vulkansk periode i riftdannelsen. Mens den overliggende RP6 mangler flere steder, antageligvis pga. en periode med forkastninger. I Vestmarkformasjonen er basalter utenom Kolsåsbasaltleddet (B1) sjeldne, mens i den overliggende Kjagliformasjonen er basalter mye vanligere (Larsen, 1978).

I Larsen (1978) er 9 lavastrømmer kjent: Kolsåsbasaltleddet (B1), Rombeporfyr RP1 (Kolsåstype), Rombeporfyr RR2a, Rombeporfyr RP2b, Rombeporfyr RP3a, Rombeporfyr RP3x, Rombeporfyr RP3b, Rombeporfyr RP4 og Rombeporfyr RP5. Rombeporfyrene ble opprinnelig inndelt etter fenokrystallenes størrelse og fasong. For det var rimelig å anta at like fenokrystaller kom fra samme kilde, og dermed er fra samme lavastrøm eller fra tett etterfølgende lavastrømmer. Andre metoder for å skille lavastrømmer er å finne sedimentære lag som ble bygd opp mellom lavastrømmene, eller finne en breksjert sone med toppen av en lavastrøm og bunnen av den neste. Men de trenger gode eksponeringer på et sted som viser akkurat den overgangen, eller borekjerner som viser overgangen. Nyere borekjerner, tatt i forberedelse av ny tunnel for Ringeriksbanen, viser at RP1-RP4 i alle fall består av 38 separate lavastrømmer (Svensen et al., 2024). Så det gamle nummereringssystemet bør tenkes på som lavaserier av en eller flere lavastrømmer, istedenfor bare enkelt strømmer.

Kolsåsbasaltleddet (B1)

Kolsåsbasaltet B1, ved Kolsås. Nærbilde av den blå-grå basalten i Kolsåstoppen som på litt avstand er et godt synlig lag, se bildet av den sørlige enden av Kolsåstoppen over. Nærmere overflaten, i dag grensen mot RP1, hvor trykket var lavere dannet gassen i lavaen bobler, som har størknet som hulrom (vesikler). Bildet av det her.

Kvartstholeiittisk basalt

Kolsåsbasaltet et er kartlagt av NGU som en kvartstholeiitisk basalt. Dvs. en subalkalin, hypersten-normativ basalt (i snitt tilsvarer kjemien i bergarten mineralet hypersten ((𝑀𝑔,𝐹𝑒)𝑆𝑖𝑂3)) med ortopyroksen og/eller pigeonitt i tillegg til klinopyroksen og Ca-rik plagioklas (Sigmond et al., 2021).

Kolsåsbasaltet er i hovedsak afyrisk og grå til blå-grå i fargen. I 1945 innførte Sæter forkortelsen B1 som står for det første (eldste) basaltet i Osloriftens stratigrafi, og B2, B3 … for yngre basalter Oftedahl (1960). Kolsåsbasaltet tilhører stratigrafisk sett B1, og er den eldste dagbergarten i Oslo-området. Kolsåsbasaltet består av en enkelt lavastrøm (Dons & Györy, 1967; Weigand, 1975), men B1 lengre sør ser ut kjemisk sett komme fra enn annen kilde (Weigand, 1975).

Sedimentære bergarter mellom B1 og RP1

Kvartssandstein

Mellom Kolsåsbasaltet og RP1 er det flere steder et lag med sandstein. Denne sandsteinen er ofte tolket som vind-blåste sanddyner, men kan stedvis være avsetninger i vann (Dons & Györy, 1967). Ved Grefsenåsen er dette laget en 1-2 m tykk, lys farget, finkornet kvartssandstein (Holtedahl, 1957). Ved Kolsåstoppen mangler dette laget lokalt ved den vanligste stien opp mot toppen, men er tilstede på vestsiden av Kolsåstoppen. Sandsteinen er der opptil 1 m tykk i fordypninger i den underliggende basalten. Sedimentene i dette ved Kolsås er varierte, sandsteinen opptrer i flere farger: rød, brun, hvit, grønnlig eller mørk grå. Og inneholder også større fragmenter av vesikulær basalt, kvarts og enkelte feltspats fragmenter som antageligvis er fra rombeporfyr (Dons & Györy, 1967). Ved Semsvannet er det infoplaketer som forteller at dette laget er rød ørkensand som blåste inn i tidsperioden mellom B1 og RP1 og i dag er et opptil 1 m tykt koksaktig slagg/sandsteins lag

Rombeporfyrene RP1 til RP5

Oppe til venstre: Rombeporfyr RP1 (Kolsåstype), slik den er ved Kolsåstoppen (59°55′3.60148″ N, 10°31′5.41694″ Ø).

Oppe til høyre: Rombeporfyr RP2a, slik den er ved nord-øst siden Furuåsen (59°52′32.22732″ N, 10°25′59.56566″ Ø) i Asker, nord for Semsvannet like ved Stokkermyra.

Nede til venstre: Rombeporfyr RP2b, slik den er ved sørsiden Furuåsen i Asker, nord for Semsvannet like ved Stokkermyra.

Nede til høyre: Rombeporfyr RP3a, slik den er på toppen av Furuåsen i Asker, nord for Semsvannet like ved Stokkermyra.

Sedimentære lag mellom RP-lavaene

Mellom rombeporfyrene er det også sedimentære lag. For de sedimentære lagene mellom RP-lavaene i Vestmarkformasjonen er det lite litteratur, i alle fall er det lite som er lett tilgjengelig. Det mulig det er fordi disse mer lokale ettersom de ikke er avsatt i et stort hav område som de eldre sedimentære bergartene i Osloområdet. Isteden er virker det som dette er avsetninger i elver, elvevifter, små innsjøer og vindblåste sandsteiner i et ørkenklima (Larsen et al., 2008).

Av de lagene som er nevnt i litteraturen er de sedimentære lagene mellom RP2 og RP3 og mellom de forskjellige RP3-seriene ved Retthelltjern, opp fra Sundvollen ved Tyrifjorden. Larsen (1978) beskriver der rombeporfyrskonglomerater som varierer fra godt avrundede og sorterte konglomerater avsatt i vann, til dårlig sorterte konglomerater med uregelmessige fragmenter som muligens er en oppbrutt lavastrøm fylt inn med vindblåst sand. Andre konglomerater i Vestmarkformasjonen faller nok også innenfor dette spekteret.

Konglomerat mellom RP2a og RP2b nord for Furåsen i Asker (ca. (59°52′32.91775″ N, 10°26′6.70917″Ø)). Det ser ut som konglomeratet er hovedsakelig et rombeporfyrskonglomerat med stein fra RP2a, men der jeg så på det var det bare et gruskonglomerat, så det var vanskelig å si om det er noen andre bergarter inkludert.