Pyroksenitt
Grovkornet (Pegmatittisk) Pyroksenitt fra Brattåsen-pluggen, Vestby.
Fin til mediumkornet Pyroksenitt fra Knalstad-pluggen, Vestby.
Grønt pyroksen mineral ved den røde pilen i forrige bilde.
Gabbro (Oslo-essexit)
Oslo-essexit fra Brattåsen-pluggen, Vestby.
Forvitret overflate med Oslo-Essexit fra Vestby.
Plagioklas
Husebyitt
En variant av Oslo-essexit
Monzonitter
Akeritt
Vest for Songsvann
Kjelsåsitt
Kjelsåsitt er oppkalt etter Kjelsås gård i Sørkedalen. Bergarten er en dypbergart, magmaen har altså størknet nede i magmakamrene og aldri nådd overflaten. I følge Oftedahl (1960) inneholder bergarten plagioklas (i hovedsak andesin) og alkalifeltspater i forholdet 2:1. Andre mørke mineraler inkluderer augitt rikt på diopsid, biotitt og olivin samt andre spormineraler. Litt kvarts og hypersthen kan også forkomme. Definisjonen som brukes i NGU sine kart er: «Lys monzodioritt-monzonitt med rektangulære feltspatkrystaller og med ægirinaugitt, biotitt og brun hornblende.» (Gjelle & Sigmond, 1995). Bergarten er nært beslektet med Larvikitt, for å være Kjelsåsitt må andesin andelen av feltspaten i bergarten være over 30 %. Er det under det så er det Larvikitt (Neumann, 1978). Siden dette er vanskelig å se, så grupperes de ofte sammen.
Enkelte steder er olivin omdannet til serpentin og kloritt.
Slottet Kjelsåsitt plutonet (et magmakammer rundt den yngre Oppkuven kalderaen), der dette stykke er fra, er datert av Corfu & Larsen (2020) til å være mellom 276.7 og 275.9 Ma.
Bildet til høyre er Kjelsåsitt fra Slottet Kjelsåsitt plutonet, i Sørkedalen.
Syenitt
Grefsensyenitt
Grefsensyenitt fra Grefsenkollen i Oslo
Alkalifeltspatsyenitt
Nordmarkitt
Nordmarkitt er kalt opp etter Nordmarka i Oslo, og steinen er også Oslos fylkestein. Opprinnelig ble dette navnet innført som en samlebetegnelse for alle syenittene i det området. Holtedahl (1960) deler disse i tre, de ekte syenittene som inneholder plagioklas (Grefsensyenitt) og alkalifeltspatsyenitt. Alkalifeltspatsyenittene deler han videre inn etter hvor alkaliske de er basert på innholdet av mørke silikater. De mindre alkaliske inneholder biotitt og hornblende, mens navnet Nordmarkitt går til de mest alkaliske steinene med ægirin og arfvedsonitt. Så Nordmarkitten er en ægirin og/eller arfvedsonitt førende alkalifeltspatssyenitt. Med økende kvartsinnnhold går bergarten gradvis over til alkalfeltspatsgranitten Ekeritt.
Dateringer har vist at syenittene er blant de yngste bergartene i Oslo-riften. Målinger fra Nittedal viser en alder på 252 ± 3 Ma, litt yngre enn den omliggende Grefsensyenitten (Sundvoll et al., 1990).
Alkalifeltspatsgranitt
Drammensgranitt
Drammensgranitt har fått sitt navn fra Drammen by, for det er i fjellene rundt Drammen vi finner den. Historisk sett har Drammensgranitten vært blant de viktigste industrielle bergarter. Som en flott rød og slite sterk stein har den vært brukt i diverse bygge prosjekter, som brostein og til gravstøtter. I dag er det bare et aktiv steinbrudd for Drammensgranitt ved Høgåsen, like ved Spikkestad, ca. 8 km vest-sørvest for Drammen. Bildet til venstre er fra der.
Kjemisk sett er Drammensgranitten en Biotitt alkalifeltspatsgranitt, hvor biotitt er det eneste viktige mørke mineralet (Oftedahl, 1960). Drammensgranitten er vanligvis grovkornet (3-5mm kornstørrelse). Hvorav 60-65% steinen er perthittisk feltspat, 3-5 % oligoklas-feltspat (begge alkalifeltspater) og 30-35 % er kvarts. Oligoklas-krystallene er ofte bleket og ser hvit akting ut, og kvartsen er hvit til blank. Perthittisk feltspaten er rødlig og tillegg er ofte også små mengder av rødt jernoksyd (hematitt) er utfelt langs korngrensene. Totalt sett får vi da et hvit-flekkete mønster i en rødlig grunnmasse (NGU, 2015). Haug (2007) har aldersbestemt Drammensgranitten til å være mellom 272 og 287 Ma år gammel (Corfu & Larsen, 2020).
Granitt
En eldre granitt funnet langs Mjøsa.
Diabas
Diabasgang i Karihaugveien, i Oslo, ved krysset med Edvard Munch vei.
Svært finkornet Diabas, et tegn på at den har størknet fort.
Mer grovkornet diabas fra Hovedøya, Oslo.
Mikrosyenitt
Mæanitt
Mikrosyenittporfyr fra Ekebergskrenten.
Mikrosyenitt med albitt og ortoklas.
Basalt
Kvartstholeiitt
Basalt strøm B1, ved Kolsås. Denne steinen har størknet ved overflaten hvor trykket har vært lavt nok til at gass i lavaen har dannet bobler som har størknet som hulrom (vesikler).
Basalt strøm B1 ved Kolsås.