Formasjoner

---

En formasjon (eng: formation) er hovedenheten i litostraigrafi. Litostraigrafi er inndelingen av berggrunnen etter hvilke type bergart som er karakteristisk for et område. En formasjon inneholder som regel en hovedbergart, men det kan også være innslag av andre bergarter eller en repeterende veksling mellom to-tre forskjellige bergarter. 

Begrepet formasjon brukes som regel til inndeling av sedimentære bergarter, men kan også brukes for magmatiske bergarter (for dag bergarter).  Eksempelvis kan vi tenke oss en vulkan med et eller flere utbrudd i løpet av kort geologisk tid. Hver enkelt lava strøm vil da være de minste stratigrafiske enhetene og til sammen kan de være en formasjon. Vi kan så tenke oss at vulkanen har en lang inaktiv periode, hvor kanskje det er erosjon og sedimentasjon før vulkanen begynner igjen. Når vulkanen begynner igjen etter lang geologisk tid så er det kanskje mer naturlig å klassifisere den nyere lavaen som en annen formasjon enn den eldre. 

De sedimentære formasjonene viser ofte forskjeller i havnivå (eller vann nivå i innsjøer dersom det er avsetningsmiljøet) ettersom bergarten som dannes leir-, silt-, sand- eller kalkstein ofte sier noe om havnivået. Når en elv vasker med seg partikler og slynger det ut i havet så kommet tunge partikler til å synke raskest. Så sandstein dannes der det var flomsletter eller veldig nær land, mens små lette leir partikler flyter langt til havs før de synker. Så mindre partikler slik som i leirskifer tyder på dypt hav, mens større partikler som sandstein tyder på grunt hav. Kalkstein stammer som regel fra koraller og dyr med kalkskall som lever i grunne havområder, for de trenger sollys. Slik kan man utifra å vite noe om hovedbergarten i en formasjon si noe om forholdene da bergartene ble dannet. 

En formasjon kan deles inn flere ledd (eng: members). Ledd brukes der hvor flere lag i en formasjon kan skilles fra resten av formasjonen, f.eks. etter bergartstype eller farge på bergarten. Den minste enheten i litostratigrafi er lag/benk (eng: bed). Lag er som navnet tilsier et sammenhengende lag av bare en bergartstype. De kan være alt fra under 1 cm tykt til flere meter tykke. Det er heller ingen krav til hvor mange lag som skal være i en formasjon, en formasjon kan bestå av så lite som et lag. Siden de er så mange lag navngis de sjeldent, så fremst de ikke også er en formasjon og da navngis de som det. For å skille formasjoner brukes som regel distinkte lag som er lette å kjenne igjen i felt.

Formasjoner kan også grupperes sammen i grupper (eng: group). Grupper må innholdet to eller flere formasjoner. Grupper kan være definert over et større geografisk område enn formasjoner. Ettersom avsetningsforholdene som dannet formasjonene kan ha vært forskjellig fra sted til sted så kan man ha flere formasjoner som overlapper hverandre helt eller delvis i alder. Hvis vi har formasjoner som overlapper i tid vil ikke de ligge over/under hverandre som normalt men heller være naboer lateralt. Hvis flere grupper kan assosieres med hverandre f.eks. sammenhengende eller nesten sammenhengende avsetning i tid kan de grupperes sammen i en overgruppe (eng: supergroup). Et eksempel er Oslofjordovergruppen, også omtalt som kambro-silur lagrekken, som omfatter alle formasjonene i Oslofjord området som stammer fra tidsepokene Kambrium (541-485,4 Ma), Ordovicium (485,4-443,8 Ma) og Silur (443,8-419,2 Ma). Merk Askergruppen med Kolsåsformasjonen er ikke med Oslofjordovergruppen, ettersom den er ca. 100 millioner år yngre.