Vardekampen (Øyer)

---

Berggrunnen i store deler av Innlandet fylke består av skifre, sandsteiner og andre sedimentære bergarter som ble avsatt mellom 750 og 541 millioner år siden (Nystuen, 2013). Disse bergartene ble dannet i et rift basseng, Hedmarkbassenget. Dette bassenget eller «bukten» som det egentlig var, ble dannet da kontinentalplaten Baltika, med Norge, rev seg løs fra superkontinentet Rodinia. Ettersom tiden gikk ble denne bukten fylt inn med løsmasser som ble til bergartene vi i dag betegner som Hedmark gruppen. I dag ligger Hedmark gruppen i Innlandet fylke, hovedsakelig i gamle Hedmark fylke. Men den vestre delen av  Hedmark gruppen strekker seg godt inn i gamle Oppland fylke og det er der vi finner Vardekampen i Gudbrandsdalen.   

Selv om disse bergartene i dag ligger i Innlandet betyr ikke det at det var der de ble dannet. Kontinentet Baltika lå på den tiden på den sørlige halvkule. Også i forhold til grunnfjellet i Baltika-platen ligger Hedmark gruppen på feil sted, for Hedmarkbassenget lå originalt utenfor det som i dag er Mørekysten. Men på sin vei nordover kolliderte Baltika med Grønnland for 500 – 405 millioner år siden. Denne kollisjonen som var et tidlig steg i dannelsen av et nytt super kontinent, Pangea, dannet en stor fjellkjede på Baltika, Den kaledonske fjellkjeden. Et resultat av denne kollisjonen var at hedmarkgruppen ble skjøvet godt over 100 km inn på land og endte opp der den er i dag. Noen steder, slik som ved Vardekampen, brøyt lagene opp og ble vrid slik at vi kan se alle lagene i Hedmark gruppen. 

Som en samle betegnelse for området med Hedmark gruppen, brukes noen ganger det eldre begrepet sparagmittområdet. Sparagmitt refererer til en grå feltspatrik sandstein med dårlig rundede, grove korn, altså umoden sandstein. 

Englund (1972) kartla bergartene på Vardekampen og området rundt Tretten og Øyer. Fra eldst til yngst fant han disse formasjonene: Brøttumformasjonen (lag av svartskifer og grå turbidittsandstein opp mot 750 millioner år gammel), Biskopåsformasjonen (Et (elvedelta) konglomerat), Biriformasjonen (skifre og kalksteiner), Ringformasjonen (sandstein), Moelvtillitt (Tillitt fra Varanger istiden (Marinoan glaciation) «630-590 millioner år siden» (Nystuen, 2013), en istid som kan ha dekt hele jorda «snøballjord»), Ekreformasjonen (skifer), Vangsåsformasjonen (sandstein). 

Referanser

Englund, Jens-Olaf 1972: Sedimentological and structural investigations of the Hedmark Group in the Tretten - Øyer - Fåberg district, Gudbrandsdalen.,NGU 276, 1-59 + ka 

Nystuen, J.P. (2013). Urtidskontinentet brytes opp. Seinprekambrium, fra urtid til oldtid; 850-541 millioner år. I: Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red.), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening. 

Sidlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J. (1987). Lillehammer - bergrunnskart M. 1:250000. Norges geologiske undersøkelse.